Roen på hytta…
Har du noen ganger kjent eller opplevd stillhet som høylytt og voldsom? kjent at stillheten tar tak i deg på en måte som kan kjennes kraftfult og langt inn i bringa?
Jeg fikk dette slått innover meg februar 2018, etter en lang travel periode med masse møter, stress og krav fra mange kanter. Jeg var så sliten at det føltes ut som pusten satt fast langt oppe, og dypt inn i brystkassen. Da tok jeg turen utover til Leka, alene, til vårt 106 år gammle hus på SørEngan. Der klarte jeg igjen å finne tilbake litt energi og ro etter et kraftfullt møte med stillheten. Det er noe spesielt med dette huset, og naturen på Leka; -ingen steder klarer jeg å slappe av, og finne roen så godt som der ute! Historiske sus og nærhet til naturen har en kraft i seg som jeg opplever som viktig å erkjenne…
Den sterke opplevelsen av en voldsom og høylytt stillhet gjorde at jeg spontant tok pennen fatt og skrev noen linjer i kortboken, da den var det første jeg fant. I dag har jeg lyst til å dele med dere, det som ble skrevet rett ned, rett fra hjertet, uten noen form for betenkning eller redigering:
Roen på hytta
|
Stillhet så øredøvende så høylytt og voldsom! |
Stillhet du tar tak i meg du rammer meg og lammer meg |
Stillhet jeg hører deg jeg aksepterer deg og respekterer deg |
Stillhet! jeg faller til ro…
|
Fortsettelsen måtte komme, jeg hadde mer å uttrykke.. etterpå falt jeg til ro
I stillheten som slo meg
som et øredøvende brak
hørte jeg niks,
bare et og annet brak
jeg falt bakover,
inn i meg selv,
jeg lyttet til stillheten
i selvets store hvelv
Famlende i blinde
på stillhetens ukjente grunn,
fant jeg noe fint
Det var roens stødige bunn
