I forbindelse med min reise til Tyskland nå på slutten av karnevalstiden, har jeg fått en større forståelse for hvor stor karnevalsfeiringen er i området rundt Køln. Jeg har også hatt noen interessante samtaler med dem om den kommende fastetiden, som kommer etter endt karneval og varer frem til påske. Hjemme i Norge har vi noen spede små karnevalsarrangement i barnehagen eller som en «fest på lokalet», Vi pynter med fastelavnsris, spiser fastelavensboller og fetetirsdagsmat. Fetetirsdag er dagen før askeonsdag, dagen hvor fasten starter… men jeg tror ikke det er mange i Norge som faktisk faster. Jeg har i alle fall ikke et inntrykk av det.
Karneval er i moderne tid opprinnelig knyttet til den katolske kirken og festiviteter i forkant av langfasten som varer i 7 uker, fra askeonsdag frem til påske. Ordet Karneval kommer mest sannsynlig fra latin Carne vale, som betyr «kjøtt, farvel». Det var forbudt å spise kjøtt i fasten. Men, på samme vis som at juletreet og julefeiringen startet lenge før kristendommen, er det mye som tyder på at karneval også har røtter som stammer tilbake til en tid lenge før Kristus. Antagelig er dette en del av en hedensk fruktbarhetskultur både nedover i Europa og oppe i Norden.
Fastelaven. Fastelaven er avslutningshelgen for karnevalet, og markerer overgangen til fasten. I Norge er det vanlig å plukke inn bjørkeris som pyntes med fargerike fjær. Opprinnelig var dette en hedensk vårfest og en del av et fruktbarhetsrituale. Det vi i dag kaller fastelaven var fra gammelt av et symbol på kampen mellom sommer og vinter. Spirende kvister beseiret snø og vinter, og riset skulle brukes til å vekke til livet fruktbarheten til kvinner, dyr og trær. Denne vårfesten ble også markert med bål, våpenleker, sverddans og utkledninger.
Fastelavenssøndag. I år er fastelavnssøndagen den 23. Februar, neste år 14. Februar . Fastelavenssøndagen havner på ulike datoer fordi den alltid vil havne på en søndag 49 dager (7 uker) før 1. Påskedag. Det vil si i tidsrommet 1. Februar – 7.mars. Baking av fastelavnsboller eller Berlinerboller er vanlig til denne helgen fordi man skal feite seg opp før fasten. Det samme gjelder feitetirsdag, det er den siste dagen før faste som starter på onsdagen (askeonsdag) og da spiser man et kraftig måltid. Jeg har vokst opp med at fetetirsdagsmat er saltkjøtt og kålstappe med flesk/bacon og fett.
Men der stopper altså Tradisjonen opp… Tror vi i Norge har glemt at karneval og fastelaven er perioden før fasten, for fasten har uteblitt. Vi nyter liksom bare «godene», og så hopper vi bukk over resten. I den katolske kirken praktiseres fasten fortsatt, i tråd med gamle tradisjoner.
Jeg har egentlig ikke brydd meg noe om denne fasten, og ikke har det vært noe tema hjemme i Norge heller, så jeg ble litt overrasket når jeg i fjor var på besøk hos familien Delgado og mor i huset takket nei til en bit Haribo-godteri. -Det var faste, og hun følger fasten. Ok? Jeg satt sikkert der som et spørsmålstegn, men for henne så er det et valg hun har tatt selv om hun er protestantisk. Det startet da hun flyttet til området nært Rhein og begynte å delta i karnevalsfeiringen og satte seg mer inn i hva dette handlet om. Far Delgado er katolsk og har vokst opp med disse tradisjonene, og har alltid fulgt fastetiden. Barna i huset får gjøre sine valg. Ingen blir pålagt noe som helst. Noen tar det helt ut ved at de avstår fra alle ekstra «goder», og bare spiser de nødvendige måltider, mens noen velger seg enkelte ting de vil avstå fra i fastetiden. For denne familien er det viktig at det er en indre motivasjon og et eget valg. Jenta mi, Tilde, som er utvekslingstudent hos familien Delgado har valgt å avstå fra Redbull, til min store glede. Selv tenkte jeg som så; ja hvorfor ikke…? Vi har fastelavens markeringer, og påskefeiringer, så hvorfor ikke gjøre noe ut av fasten også. Jeg har derfor bestemt meg for at min faste skal handle om å avstå fra alle søtsaker. Jeg føler kanskje at jeg jukser litt, fordi søtsaker er sjelden noe som virkelig frister meg. På den andre siden så rettferdiggjør jeg det med at jeg er jo nybegynner, og det er jo bare en test.
Oppskrift Fastelavensboller:
ca 30-32 boller:
2 pk Tørrgjær
7 dl Melk
2 g Melange
200 g sukker
1 kg (ca) hvetemel
1 ts bakepulver
1 ts kardemomme
1 ts salt
-2 vispet egg til pensling før steking
Fyll:
1-2 dl syltetøy
6 dl kremfløte
4 ts vaniljesukker
-dryss melis over bollene før servering
Alt det tørre; sukker, hvetemel, kardemomme, salt, gjær og bakepulver puttes i en bakebolle. Smør smeltes og blandes med melken, varm det til lunken temp. Elt alt sammen til en lett og smidig deig. dekkes til, og heves på et lunt sted til ca dobbel strørrelse. Tar ca 30-40 minutt.
Del opp til ca 32 emner og trill ut til fine boller, og sett dem til etterleving i ca 30 nye minutter. Pensle dem med egg og stek dem på 225 °C i 9-10 minutt. Avkjøl på rist.
Bollene kuttes i to vannrett, og fylles med krem og syltetøy som ligger lagvis. Deretter kommer et fint melisdryss over før servering.
Håper det smaker!
