Vårens høydepunkt på godt og vondt
Etter at jeg tidlig i fjor vinter oppdaget bjørkesirup via en «lev-fritt-dokumentar» fra Alaska, har jeg brukt mye tid og energi på dette fantastiske produktet. Kunnskap ble innhentet og prøveprosjektet startet. Ettersom prøveprosjektet fanget meg, var det klart at dette også i år var noe jeg så frem til…
Jeg begynte å se frem til vårløsningen tidlig i mars. Forberedelser av utstyr ble gjort, og endringer i naturen ble nøye observert. Ettersom vårløsningen varierer fra år til år, og selve sevjesesongen er kort, er jeg redd for å gå glipp av starten. Når trærne begynner å ta opp væske fra bakken, da kan tappingen av sevje starte. Avhengig av hvordan været er så kan denne perioden vare fra 2-4 uker. Som jeg skrev i et tidligere innlegg: «jeg ønsker meg en sakte vår».
Jeg er så fascinert av dette 100% rene naturproduktet med sin særegne smak. Denne søt-syrlig-røkt-aktige sirupen som ikke er tilsatt noen ting; -bare redusert via koking fra å være en klar blank veske til å bli en mørkebrun sakteflytende godsak som egner seg godt på is, gresk yoghurt eller frokostblandinger. Favoritten min etter testing av ulike bruksmåter, er fortsatt gresk yoghurt/naturell yoghurt med knust hj.lagd knekkebrød med et par ts bjørkesirup oppå. Dette er noe jeg kan spise både som frokost og dessert.
Til årets sesong gjorde jeg noen endringer av samleutstyret. I stedet for å bruke soddbøtter som jeg gjorde i fjor, valgte jeg å bruke 1.5 ltr brusflasker. Jeg boret hull i toppa slik at slangen gikk rett fra treet ned i flaska. Flaska hengte jeg opp med bomullstråd festet rundt halsen på flaska og rundt treet. På denne måten var det mindre fare for mye regnvann i samlerene, samt at den ble lettere å henge opp og lettere å tømme. Ved tømming dro jeg bare slangen opp av toppa, og snudde flasken opp ned og tømte innholdet i 5-ltr-dunker som jeg bar med meg på samlerunden. Slangen ble satt på plass igjen, og sevjen kunne fortsette å dryppe ned i flaska. Effektivt og lett.
Når sevja begynner å komme, og jeg kan starte kokingen, da bobler jeg av forventning. Jeg gleder meg SÅNNN(!) til å få smake på årets første sirupdråper. Dette er jo en aldri så liten tålmodighetsprøve ettersom jeg allerede har gått og ventet noen uker på starten, og når dråpene først kommer så må jeg ha ca 5-6 liter før jeg får til så mye som 1 dl sirup, etter mange mange timer med koking.
Med mitt nye samlersystem, og noen flere samlere enn i fjor, fikk jeg i år god effektivitet på sevjesankinga. Flaskehalsen i år ble kokinga. Jeg klarte ikke å koke unna sevjen fort nok. Jeg kokte på vedovnen i tillegg til å ha kasseroller stående på svak varme på komfyren. I fjor bygde jeg en rakettovn ute i hagen som jeg kokte på i tillegg til inne, noe som bidro til mer effektiv redusering av væske… -men i år kutta jeg ut rakettovnen til fordel for en brukt gammel vedovn som skulle stå ute, dette var en tabbe. Den fungerte ikke.
Noe av flaksen ble da at det i en periode før påske var nattefrost, slik at jeg kunne oppbevare sevje i dunker m/tett lokk ute. Sevjen er en ferskvare med begrenset holdbarhet. Den må oppbevares kaldt frem mot koking, ellers blir den sur. Surna sevje lukter ikke godt, kan jeg love deg… Når sevjen er kokt ned til sirup har den 8-10 mnd holdbarhet i kjøleskapet hvis den holdes ren og lukket.
I påsken og den påfølgende uken etter, økte varmen i været, både på dagtid og nattestid. Jeg passet på å ha sevjen stående på bakken og på skyggesiden av huset og holdt den nedkjølt med fryseelement (frosset 1.5 ltr flasker). Noe oppvarte jeg i 30 ltr dunker i elva like ved huset. Dette gikk bare en periode.
Naboen syntes jo jeg var steintoillåt som fyrte på spreng med dører og vinduer åpne, når det var 16-20 varmegrader ute. Ja, han har jo rett! -men det måtte til for å få kokt sirup, så jeg sto på som fy…. Dette kostet krefter, og jeg hadde etter hvert mange tunge dager der jeg ikke visste hvordan jeg skulle holde ut smertene eller ha energi til å gå kveldsrunden. Men takket være litt avlastning og hjelp av mannen min Jørgen, og min venninne Annette, klarte jeg det på et vis. Kosen og gleden av å være i skogen, samt viten om at dette er bare en kort periode, gjør også at man finner frem litt ekstra Krefter.
Tross stress, smerter og energimangel, nyter jeg perioden! Jeg elsker dette naturproduktet, jeg elsker å være ute i naturen og jeg elsker det å lage noe som er så «rent og sunt». Utad smiler jeg og bobler over av entusiasme når det blir snakk om bjørkesirup. Vel hjemme kollapser jeg på sofaen innimellom fyring, koking og sankerunde. Det blir på godt og vondt fordi jeg får masse trim og glede samtidig som helseutfordringene gjør at det koster. Men; fordi jeg opplever at gleden er større en utfordringene ender jeg på plussiden, og sammen med sirupen nyter jeg våren på en ny måte!
Det som gjorde at det ble en trist avslutning på sirupsesongen, er at jeg måtte tømme ut litt over 100 liter sevje fordi den ble sur. Jeg rakk ikke å koke unna fort nok… Lærdommen fra årets sesonge er altså at jeg neste år må gjøre noen investeringer når det kommer til kokemuligheter. Tankene omkring dette er allerende på plass, så da er det bare å glede seg…
Jeg har uansett fått produsert såpass mye at vi har sirup det kommende året, i tillegg til at jeg har solgt noen smaksprøver.
